Hvordan påvirker et negativt kroppsbilde kvinners seksualitet?

March 10, 2017

 

For et par måneder siden skrev jeg en oppgave i masteremne i seksuell helse. Nå skal jeg ikke skryte på meg å ha fått tidenes beste karakter (master er vanskelig...!), men jeg fikk en C og det er jeg ganske så fornøyd med. Flere har etterlyst om jeg kunne legge ut oppgaven, så her er den.

 

 

Innhold

 

  1. Bakgrunn og hensikt

1.1 Hensikt

1.2 Bakgrunn

  1. Begrepsforklaring

    1. Kropp, seksualitet og skam

    2. Kroppsbilde

    3. Seksualitet

    4. Seksuell helse

  2. Metode

    1. Tidligere forskning

    2. Nyere forskning

    3. Avgrensning

    4. Litteratursøk

  3. Utvalgte artikler

    1. Tabell

    2. Vurdering av artiklenes relevans

    3. Gjennomgang av artikler og funn

    4. Etiske vurderinger

  4. Diskusjon

5.1 Diskusjon av funn
5.2 Forslag til videre arbeid

  1. Konklusjon

  2. Litteraturliste

 

 

Nøkkelord. Kroppsbilde, seksualitet, kvinnelig seksualitet, litteraturstudie, seksuell helse

 

 

 

Hvordan påvirker et negativt kroppsbilde kvinners seksualitet?

  1. Hensikt, Bakgrunn

1.1 Hensikt

 Hensikten med denne litteraturstudien er å kaste lys over forskning gjort på kvinners seksuelle helse og hvordan kroppsbildet påvirker seksuallivet. Temaet belyses ved å granske utvalgte forskningsartikler, samt annen supplerende litteratur og forskning.


Målet er å se sammenhengen i seksualitet og kroppsbilde, og hvordan kroppsbilde påvirker kvinners seksualitet. Problemstillingen er derfor «hvordan påvirker et negativt kroppsbilde kvinners seksualitet?».

 

Temaet er valgt i forbindelse med foredragsarbeid, hovedsakelig for kvinner i alderen 16 og eldre, og et generelt engasjement for kropp og seksualitet, som gjerne tar form i kronikker og i stor grad uttalelser i media.

 

1.2 Bakgrunn

«De har lært fra barndommen at skjønnhet er kvinners septer, sinnet former seg etter kroppen, og skimlet rundt dets forgylte bur, og søker kun å smykke dets fengsel», skrev filosofen Simone de Beavoir i 1949, og dette er en sannhet som fortsatt gjelder i dag skal vi tro forskningsrapporter som omhandler kvinners syn på kropp.


Vi lever i dag i et samfunn der mange sammenligner seg med Photoshop, og vi til stadighet leser om kroppspress, og at unge mennesker er svært usikre på seg selv. Bilder av idealkroppen omgir oss i dag overalt, enten det er i form av reklameplakater, tv eller sosiale medier, og er utvilsomt med å påvirke hvordan mennesker i dagens samfunn ser på seg selv, i forhold til syn på egen og andres kropp, og da forhold til seksualitet (Rysst & Roos, 2014).

I den vestlige kulturen er en kvinnes erotiske kapital (Hakim, 2010) sterkt avhengig av den visuelle stimuli hun har ovenfor en partner, og hva som anses som en attraktiv kropp i dag, samsvarer stor grad med hva media fremstiller som en perfekt kropp. Det betyr at en ideal kropp skal være slank og veltrent, og være passe muskuløs. Overvekt anses som lite attraktivt, og slank er det viktigste. Utfra dette kan vi se at det å være tynn, ikke bare tilsynelatende gir sosial status og erotisk kapital, men vil også indirekte bety at du er penere og mer vellykket enn eksempelvis overvektige mennesker. Denne «malen» på en flott kropp, gjelder i stor grad for kvinner (Rysst & Klepp, 2012).

 

Ifølge WHOs definisjon av seksuell helse, går det frem at seksuell helse skal være frihet fra skam, skyldfølelse og vrangforestillinger (WHO, 2006).

 

Basert på egne samtaler med unge menn og kvinner, og ikke minst egne erfaringer er dette ønsketenking, som ikke alltid funger i praksis, og mange mennesker sliter seksuelt fordi de skammer seg over sin egen kropp og sitt eget utseende. Enkelte kan eksempelvis unngå å onanere grunnet skam ovenfor eget utseende, avstå fra sex i lengre perioder, eller benytte sex som en form for selvskading, ved å ha ulike seksuelle relasjoner man selv egentlig ikke ønsker (Skårderud, 2000).


Seksualitet skal altså handle om noe fint og godt, som man enten kan nyte alene eller sammen med andre. Det handler om mye mer enn å «stikke noe inn i noe», og handler like mye om følelser, ønske om nærhet og kontakt, og forhold til egen kropp. Seksualitet er også en av de viktigste behovene våre, sidestilt med mat og husly, ifølge Maslows behovspyramide, og har en stor innvirkning på våre liv.

 

Når vi nå vet at så mange mennesker, og da spesielt kvinner sliter med skam ovenfor egen kropp og utseende (Farstad, 2016), er det interessant å se på hvilken måte dette gir utslag, og hvilken påvirkning det negative kroppsbildet har på seksuallivet.

 

2. Begrepsavklaring
2.1 Kropp, seksualitet og skam

Seksualitet forbindes i stor grad med skam, og man blir til daglig servert en slags vedtatt sannhet om at seksualitet kun er for de slanke, unge og vakre. Pornoindustrien skaper urealistiske forventninger til det seksuelle, og ikke minst til skamangst, som eksempelvis at man ikke er spennende nok, at man ikke oppnår orgasme, og at man ikke er attraktiv nok (Farstad, 2016, 59).

 

Mange opplever også skam ovenfor egen kropp, i form av hvordan vi opplever og tolker kroppen vår, men kan også være skam i forhold til hvordan vi tror andre ser og oppfatter oss (Farstad, 2016, s.58).

Skam kan i stor grad føre til alvorlige kroppslige konsekvenser for den enkelte, i form av forakt ovenfor egen kropp, selvskading og nedbryting av kroppen på ulike måter (Skårderud, 2006, s.47).

 

2.2 Kroppsbilde

Unge mennesker i dag, og da spesielt kvinner, har et relativt snevert spillerom for hvordan de skal se ut for å oppnå idealkroppen og med det, idealutseendet. Et idealutseende er det et samfunn eller en kultur anser som pent eller vakkert hos de ulike kjønn, og som mange, spesielt unge mennesker, ønsker å leve opp til (ordsiden.no, udatert).


Både kroppsbilde og seksualitet kan defineres noe ulikt, men kroppsbilde er ofte ansett som hvordan man ser sin egen kropp. Til tross for at dette er en forklaring som kan virke noe enkel, er det ofte mange faktorer som her spiller inn. Eksempelvis handler kroppsbilde om hvordan man ser sin egen kropp utenfra, når du ser deg i speilet, og hva du selv tenker og føler om den. Man kan være fornøyd med noen deler av kroppen og misfornøyd med andre, og man kan ha et ønske om å forandre utseendet totalt, eller være fult og helt fornøyd (Woertman & van den Brink, 2012).

 

2.3 Seksualitet
Seksualitet er et svært bredt begrep, og omhandler mye mer enn samleie. Ifølge WHOs definisjon av hva seksualitet er, er seksualitet en integrert del av ethvert menneskes personlighet, og er et grunnbehov som ikke kan skilles fra andre livsaspekter. Seksualitet anses ikke som det samme som samleie eller evnen til å oppnå orgasme, men dette kan være deler av seksualiteten. Seksualiteten omfatter mye mer, og omhandler relasjoner til andre, følelser, berøring, lyst, og handler om å være sensuell, så vel som seksuell. Seksualiteten påvirker ifølge denne definisjonen tanker, følelser, handlinger og samspill med andre mennesker. Den omfatter også de fysiske, psykiske, sosiale og kulturelle sidene ved å være menneske, og kan nytes alene, så vel som sammen med andre (WHO, 2006a)

Denne definisjonen av seksualitet legges til grunne i artikkelen. I dette ligger det at seksualitet er noe fysiologisk grunnleggende, og kan variere fra person til person. Seksualitet er mye mer enn spesifikke seksuelle handlinger, og handler om mye mer enn å oppnå orgasme.

 

 

2.4 Seksuell helse

Vi snakker ofte om det er viktig å ha en god seksuell hele, og med dette menes fysisk, mental og sosial velvære knyttet til vår egen seksualitet, og kan være både en ressurs og en beskyttelsesfaktor, som fremmer både livskvalitet og mestringsfølelse (Helse- om omsorgsdepartementet, 2016).

 

3. Metode

3.1 Tidligere forskning om seksualitet og selvbilde

Tidligere forskning viser at et negativt syn på egen kropp, vil påvirke seksualiteten. Mye av denne forskningen er gjort med informanter som allerede befinner seg i et sykdomsforløp og som for eksempel er kreftsyke eller er spiseforstyrret. Dersom man allerede er syk er sjansen større for at dette har en innvirkning både på eget syn på kropp, men også lyst og tanker rundt seksualitet.

 

3.2 Nyere forskning

Kunnskap i forskningsfeltet om kroppsbilde, og seksualitet har økt betraktelig de siste årene, og i en gjennomgang av ulike data fra ulike studier, viser at det finnes en sammenheng mellom seksualitet og kroppsbilde.

 

 3.3 Avgrensning

For å unngå at litteraturstudien ble for bred og uoversiktlig, er det valgt å fokusere på friske kvinner i alderen 16 og oppover, og med fokus på hvordan et negativt kroppsbilde påvirker seksualiteten. Til tross for at kroppspress rammer alle kjønn, er det valgt å avgrense denne oppgaven til å omhandle mennesker som identifiserer seg med sitt biologiske kjønn, og da kvinner i alderen 18 og oppover. Avgrensingen er gjort fordi ulike kjønn kan ha ulik problematikk, og intensjonen med hva som blir gjort, samt mønstrene i atferden som kan føre til for eksempel spiseforstyrrelse, kan være ulik.


Mennesker som befinner seg i et sykdomsforløp kan også ha lavere sexlyst, og negative tanker om sitt eget kroppsbilde, som følge av sykdom.

Litteraturstudien avgrenser seg også til tanker om egen kropp, uavhengig av om informantene er i et forhold eller hvilken legning de har. Med seksualitet avgrenses det her til hovedsakelig onani og samleie.

 

3.4 Litteratursøk
Litteraturen ble funnet ved å benytte Web of Science, Google Scholar og PsychInfo, og søkeordene som er benyttet er «body issues», «body dissatisfaction», «female body image», «attitudes», «female» og «stigma», kombinert med «sexual attitudes», «sexuality» og «sexual dissatisfaction». Søkene er gjort med ulike kombinasjoner av «and» og «or», for å minske søkene og gjøre de mer spesifikke.

Titler og sammendrag ble så gjennomgått for å se om de var av relevans for litteraturstudiet. Kriteriene for utvalg inkluderte ikke alder, etnisitet eller land studien er utført og/eller utgitt. Derimot er det satt kriteria for utgivelsesår, og ingen av artiklene benyttet i studien er eldre enn 2010.

Det har vært vanskelig å finne gode artikler, og flere artikler er ekskludert fordi de informantene har feil kjønn, er for unge eller artikkelen har vist seg å ikke ha relevans likevel.

Utfra litteratursøkene er i alt ti artikler lest igjennom, hvorav tre av de mest relevante er presentert i denne studien. Dette i tillegg til supplerende litteratur og forskningsrapporter.

En av artiklene benyttet i denne litteratursiden ble ikke funnet via søk, men via en annen artikkel i søket, da via Web of science, som viste seg å ikke være like relevant. Denne ble funnet gjennom «Taylor & Francis Online», som i sidemargen viser relevante artikler. En annen artikkel ble funnet via ScienceDirect, som tilbyr å generere et søk med opptil 20 lignende artikler.

 

4. Utvalgte artikler

Av de i alt ti artiklene som ble lest for dette litteratursøket var det til slutt tre artikler som ble funnet gode nok, og relevante nok til å kunne benytte for å svare på problemstillingen, samt også ga grunnlag for diskusjon, sammenligning og en kort konklusjon.

 

 

4.1 Tabell

Forfatter/ År/Land                                   

Woertman, L., van den Brink, F

2012

Nederland

 

Tittel  

Body image and female sexual functioning and behaviour: a review

 

Metode                          

Meta-analyse

 

Funn

Et dårlig kroppsbilde påvirker i stor grad kvinners seksualitet.

Kvinner med et dårlig kroppsbilde har bekymringer rundt egen kropp og utseendet under seksuelle aktiviteter.
Disse kvinnene har også mindre seksuell lyst og seksuell glede.

 

 

Forfatter/År/Land

Satinsky, S., Dennis, B., Reece, M, Sander, S., Bardzell, S.

2013

USA

 

Tittel

My «Fat Girl Complex»: a preliminary investegation of sexual health and body image of size

 

Metode

Intervju og analyse

 

Funn

Et negativt kroppsbilde skyldes en rekke hendelser gjennom livet.

Ikke alle overvektige kvinner har et negativt selvbilde.

 

Forfatter/År/Metode

Quinn-Nilas, C., Benson, L., R. Milhausen, R., C. Buchholz, A., Goncalves, M.

2016

Canada

 

Tittel

The relationship between body image and domains of sexual functioning among heterosexual, emerging adult woman

 

Metode

Spørreundersøkelse

 

Funn

Et dårlig kroppsbilde påvirker kvinners seksualliv negativt, og da spesielt i opphisselsesfasen 

 

4.2 Gjennomgang av artikler og funn
Den første av disse artiklene, «Body image and female sexual functioning and behaviour: a review», omhandler kroppsbilde og kvinners seksuelle helse, gjort av Liesbeth Woertman og Femke van den Brink. Dette er en sammenfatning av i alt 57 ulike studier fra 1990 og frem til 2012, som tar for seg forskning på friske kvinners syn på kroppsbilde og seksuell helse. Studien er avgrenset til å omhandle studier som tar for seg friske kvinner, for å få et så korrekt og generalisert bilde som mulig.

Denne studien viser en tendens i at et negativt kroppsbilde påvirker i stor grad kvinners seksualitet på en negativ måte, med bekymringer rundt egen kropp og utseende, da spesielt under seksuelle aktiviteter. Studien viser også at kvinner med et dårlig kroppsbilde opplever mindre seksuell lyst, nytelse og glede.

Videre er artiklen «My «Fat Girl Complex»: a preliminary investegation of sexual health and body image in women of size” (Satinsky, S. at el, 2013), benyttet. I denne studien er i alt fire kvinner som selv anser seg selv som overvektige, intervjuet om kroppsbilde og seksualitet. Kvinnene er valgt ut fra et større studie om kroppsbilde og seksualitet, og er alle intervjuet to ganger. Analyse av intervjuene viste at de av kvinnene som opplevde å være fornøyd med seg selv og ha et godt kroppsbilde, opplevde en større grad av seksuell selvtillit, og kunne fortelle om et godt og avslappet seksualliv, i motsetning til de som ønsket bekreftelse på at de var attraktive. Disse slet i større grad med kroppsbilde og svarte på en slik måte at det kom frem at de anså kroppen som et hinder i å ha den gode, seksuelle helsen de selv ønsket. Studien avdekker at et negativt selvbilde påvirker det seksuelle, både når det kommer til egen nytelse og sammen med andre.

Funn i denne studien viser også at informantene mener selvtillit og et godt kroppsbilde er hva som gjør en kvinne «sexy» og således styrker hennes erotiske kapital. De fire informantene er i ulike livssituasjoner, hvor en av informantene, en svart kvinne, forteller om skillet mellom de ulike kulturene. I hennes familie er alle kvinnene store og hun husker selv da hun var liten og ønsket å bli like stor som de. I møte med den hvite, amerikanske kulturen, føler hun seg derimot for stor, men fordi hun identifiserer seg med den svarte kulturen, anser hun ikke kroppen eller overvekten som noe problem rent seksuelt. To av de andre kvinnene anser ikke seg selv som attraktive, og ser på det å være i et forhold som en slags lettelse, hvor partneren er sammen med de «til tross for» og «synes ikke det gjør noe». De føler seg heldige, og mener selv de ikke kan forvente samme behandling av en eventuell annen partner.
 

For to av kvinnene i denne studien var det negative kroppsbildet i stor grad påvirket av negative ting de hadde fått høre som barn og opp til voksen alder, fra venner, familie og seksualpartnere.

Den siste artikkelen er «The relationship between body image and domains of sexual functioning among heterosexual, emerging adult woman” (Quinn-Nilas at el, 2016), hvor man ønsker å finne ut i hvilken grad et negativt kroppsbilde påvirker de seksuelle aspektene i kvinners liv.

I denne studien ble i alt 88 kvinner intervjuet om kroppsbilde og seksualitet. Her viste det seg at de kvinnene som omtalte kroppen sin på en negativ måte, også var de med høyest fettprosent.

Studien påpeker at svært mange unge kvinner i dagens samfunn har et sterkt ønske om å bli tynnere, og at barn ned i 4 års alder kan fortelle om misnøye rundt egen kropp. Studier denne studien baserer seg på viser også at kroppsbildet den enkelte har, influerer den seksuelle atferden, holdninger til seksualitet, samt måten man tenker og kommuniserer om seksualitet på. 


Studien avslørte at opphisselse var det stadiet som ble mest affektert av et negativt kroppsbilde, både i form av selvevaluering og selvbevissthet, samt at mange kvinner unngår enkelte seksuelle aktiviteter, grunnet bekymringer og skam knyttet til kroppens utseende.

 

4.3 Relevans
Samtlige av de tre artiklene har relevans for dette litteratursøket, da det er viktig å ikke bare finne ut hvordan et negativt kroppsbilde påvirker kvinners seksualitet, men også finne ut om det er hold i påstanden om at et negativt kroppsbilde faktisk påvirker det seksuelle på en negativ måte.

 

4.4 Etiske hensyn
I et litteraturstudie har man ingen direkte kontakt med informantene, og man må derfor hele tiden vurdere om de ulike kildene man benytter selv har tatt etiske hensyn ovenfor informantene. Man bør i gjennomlesningen av en forskningsartikkel til enhver tid vurdere de etiske aspektene ved forskernes intensjon, forskningsdesign og gjennomførelse av studiet. Etikk er i korte trekk å skille hva som er rett og hva som er galt, og setter normer og prinsipper for hva som er det rette å gjøre (Eide, S. B. & Skorstad, B., 2010).

 

5. Diskusjon
5.1 Diskusjon av funn

Samtlige av studiene som er gjennomgått i dette litteratursøket, påviser en klar sammenheng mellom kroppsbildet den enkelte har og hvordan dette påvirker seksualiteten. Til tross for de ulike forskningsdesignene og et svært varierende antall informanter, peker samtlige av studiene i samme retning, nemlig at et dårlig kroppsbilde påvirker seksualiteten negativt, i form av bekymringer over å ikke være attraktiv nok, skamfølelse, og distansering fra sin egen seksualitet, for å nevne noe. 

Til tross for dette viser ikke alle like tydelig i hvilken grad det påvirker. Det er også ulik informasjon å hente om de ulike kvinnene som har vært med i de forskjellige studiene, og spesielt meta-analysen er mangelfullt her, foruten at et av kriteriene var at de 57 utvalgte studiene som er analysert, skulle omhandle friske kvinner. Dette betyr at det her er vanskelig å si noe om faktorer som vekt og høyde, de ulike kvinnene hadde. Kun en av de andre omhandler utelukkende kvinner som anses som overvektige, mens den tredje studien viser at de kvinnene med høyest BMI også var de som snakket mest nedsettende om seg selv. Vi vet altså ikke hvor overvektige de eventuelt er.

Det er også naturlig å anta at det ville vært mer hensiktsmessig å basere seg på nyere forskning, fordi vi i dag har et annet syn på, og har større forståelse av kropp og seksualitet i dag, enn i 1990. Videre har samfunnet forandret seg drastisk, og selv om man opplevde kroppspress også på 90-tallet, er det nærliggende å tro at det har blitt verre de siste årene. Man har også fått en større kunnskap rundt kvinners seksualitet, og derfor er det naturlig å anta at det vil være deler av disse rapportene som i dag anses for utdatert forskning, selv om forskerne til en viss grad har tatt hensyn til dette.
 

I «My «Fat Girl Complex»: a preliminary investegation of sexual health and body image of size” hadde det vært ønskelig å plukke ut mer enn fire kvinner, for å få et mer valid og generaliserende resultat. Med kun fire informanter er dette i utgangspunktet et for lite utvalg til at det kan brukes, men basert på de andre artiklene som omfattes i dette litteraturstudiet, og annen supplerende litteratur, kan dette likevel brukes for å styrke antagelser, samt gi andre, mindre funn det vil være hensiktsmessig å forske videre på.

 

I denne artikkelen er opplevelser fra barndommen og frem til voksen alder sterkt vektlagt, og de kvinnene som har opplevd å få en rekke nedsettende kommentarer om sin egen kropp og utseende, opplever å ha et vanskelig forhold til sin egen kropp. Disse søker bekreftelse på at de oppfattes som attraktive fra omverdenen, og er oftest de som gjør seksuelle handlinger de selv egentlig ikke ønsker, eller som havner i risikofylte seksuelle situasjoner. Dette var i stor grad også de kvinnene som omtalte seg selv som «heldig» som hadde en partner, og omtalte sin partner som at de klarte å overse de kroppslige problemer som overvekt, og var glad i de «til tross for», og refererte da til sin kroppslige størrelse. Det negative kroppsbildet kan se ut til å være selvutslettende for den enkelte, ved at man reduserer seg selv til et objekt som ikke fortjener bedre.


Flere av kvinnene oppga også at de satte sin seksualpartners nytelse først, og at de følte seg distansert fra sin egen seksualitet, men det sies lite om på hvilken måte de føler seg distansert, annet enn at sex blir noe de gjør fordi de føler de må, og at de ikke klarer å nyte.

Selv om uttalelsene fra de ulike informantene i denne studien støtter oppunder annen forskning, da også den som er gjengitt her, var det her klare avvik hos en av informantene, som var svært fornøyd med seg selv, og som også kunne oppgi å ha et godt og rikt seksualliv. Vi vet lite om bakgrunnen for dette, eksempelvis om det er kulturelt betinget eller om det er andre ting som har trigget dette gode kroppsbildet, og som gjør at hennes oppfatning av seg selv, skiller seg så langt fra de andre.

 

Det ville vært ønskelig med en tydeligere avgrensning i samtlige av rapportene, fordi man nå kun har et utvalg av kvinner som anser seg selv som overvektige, eller som hadde høyest BMI av de utvalgte. Man kan altså ikke si med sikkerhet at alle overvektige kvinner opplever å ha et negativt kroppsbilde, eller at andre kvinner som anses for normalvektige opplever å ha et utelukkende positivt kroppsbilde. Det er med andre ord mange både ytre og indre faktorer som spiller inn for informantenes følelser og tanker rundt egen kropp, samt at den enkeltes livshistorie ser ut til å spille en viktig rolle.

 

 Forskning viser imidlertid at det å være overvektig anses som stigmatiserende, og at det å være slank er idealet i den vestlige verden (Rysst & Klepp, 2012), og det er derfor nærliggende å anta at siden det dominerende kroppsidealet for kvinner er å være slank og ha en stram kropp (Rysst og Roos, 2014) er dette en av de viktigste faktorene for at kvinner kan ha et negativt kroppsbilde.

 

Skam kan i stor grad føre til alvorlige kroppslige konsekvenser for den enkelte, i form av forakt ovenfor egen kropp, selvskading og nedbryting av kroppen på ulike måter (Skårderud, 2006, s.47), noe også artiklene støtter oppunder ved å vise til at kvinner i større grad har distraherende tanker om egen kropp under samleie, enn menn. Dette er tanker som på sikt kan utvikle angstfylte følelser rundt sex og seksualitet. Mangel på lyst og vanskeligheter med å nå orgasme er også vanlig, og i den siste artikkelen som er benyttet i dette litteraturstudiet, er det funnet ut at det er i opphisselsesfasen det negative kroppsbildet gjør seg sterkest gjeldende (Quinn-Nilas et al., 2016).


I denne studien sies det lite om hvorfor det er i nettopp opphisselsesfasen det negative kroppsbildet gjør seg gjeldende, men det er nærliggende å anta at det er fordi man ofte i seksuelle settinger er naken, og at dette blir en slags dobbel avkledning, ved at man ikke bare er naken ren fysisk, men også emosjonelt. I en seksuell setting forventer man å bli mottatt, men avisning og situasjoner der man er såret, gjør at man håper på å bli mottatt, men forventer og frykter en avvisning. Slik sett ligger forholdet til kropp og seksualitet fylt med skam, og gjør at man ikke klarer å hengi seg til sin seksualitet, uten å la seg distrahere av bekymre for kropp, utseende og/eller avvisning, da gjerne på bakgrunn av hvordan man ser ut (Farstad, 2016).

 

Samtlige av de tre artiklene viser at mange opplever skam ovenfor egen kropp, i form av skamfølelse knyttet til hvordan vi opplever og tolker kroppen vår, men også skam i forhold til hvordan vi tror andre ser og oppfatter oss. (Farstad, 2016, s.58).

 

De ulike artiklene oppsummerer også den skamfølelsen mange kvinner opplever i forhold til seksualitet og kropp, og bekrefter mye av det man i det daglige tar som en antagelse; at kvinner, og da spesielt overvektige kvinner til stadighet bekymrer seg om hvordan de ser ut, og ikke klarer å slappe av i forhold til sex. Det hadde likevel vært ønskelig med mer informasjon om hvordan de opplevde kroppsbilde i forhold til onani, hvilket studiene sier lite eller ingenting om. Det at de holder seg primært til samleie som definisjon på det seksuelle, gjør at man får en noe begrenset informasjon, og et spørsmål som reiser seg er om de kvinnene som sliter med kroppsbilde og sex med andre, også har problemer med å ha sex med seg selv.

 

5.2 Forslag til videre forskning
Forslag til videre forskning vil være å se på hva slags forbyggende tiltak som har størst effekt, for å sikre kvinner en god seksuell helse fri for bekymringer og nedsettende tanker rundt egen kropp og eget utseende. Det kunne her også vært interessant å vite hva de ulike lar seg påvirke av, og i hvilken grad man lar seg påvirke av de ulike faktorene.

 

Det kunne her også vært interessant å snakke videre med mennesker som anses å være utenfor det som anses å være normalvektig, men som likevel har et godt kroppsbilde, for å finne ut hvordan disse har greid å stå imot kroppspresset.

 

Videre hadde det vært interessant med en studie som også hadde fokus på andre type kropper, som for eksempel undervektige, og fysisk funksjonshemmede, for å se om det er overvekten eller det å anses for å ikke ha idealkroppen som er det utslagsgivende for et negativt kroppsbilde.

 

Til sist hadde det vært ønskelig med mer forskning på kroppsbilde i forbindelse med onani. Har kvinnene som sliter med kroppsbilde og sex med andre, også har problemer med å ha sex med seg selv, og i så fall – hvorfor? Når vi nå vet at mange av problemene knyttet til sex med andre omhandler frykten for å ikke være attraktiv nok, og er skambelagt, hvilke faktorer spiller så inn i et tenkt scenario, der onani også forekommer vanskelig?

 

6. Konklusjon

Et negativt kroppsbilde synes å påvirke kvinners seksuelle helse i form av distraherende tanker rundt egen kropp, og vanskeligheter med å nyte sin seksualitet, samt stadige bekymringer rundt kropp og utseende, også under samleie. Disse følelsene omfatter skam og bekymringer rundt kropp og utseende, og kan føre til angstfylte følelser rundt sex og seksualitet, men også mangel på lyst og vanskeligheter med å nå orgasme.

Mange kvinner som anses som overvektige sliter med et negativt kroppsbilde, men dette gjelder slettes ikke alle. De som ikke opplever sin kropp som problematisk, rapporterer å ha et avslappet og godt seksualliv.

Den generelle konklusjonen ser ut til å være at skam og problemer med eget kroppsbilde, påvirker alle områder av de seksuelle funksjonene, ikke bare de seksuelle relasjonene med andre og opplevelsen under seksuelle aktiviteter, men også den seksuelle atferden, og kan føre til at man både unngår seksuell atferd eller utsetter seg selv for risikofylt seksuell atferd (Woertman & van den Brink, 2012).

 

 

 

Litteraturliste:

Beauvoir, S. (1949): Det annet kjønn. Pax forlag (2001), side 393.
 

Dalland, O. (2007). Metode og oppgaveskriving for studenter (4. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk.

 

Eide, S. B. & Skorstad, B. (2010), Etikk – til refleksjon og handling i sosialt arbeid (2.utg.), ….. Oslo: Gyldendal akademisk.

Farstad, M. (2016). Skam. (1.utg).Cappelen Damm AS

 

Hakim, C. (2010): Erotic capital. European Sociological Review, Oxford University Press

 

Helse-, oomsorgsdepartementet. (2016). Snakk om det! Strategi for seksuell helse.
Hentet fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/284e09615fd04338a817e1160f4b10a7/strategi_seksuell_helse.pdf

 

Ordbok.no (udatert). Idealutseende. Hentet fra

http://www.ordsiden.no/ordbok.php?ordbok=Idealutseende

 

Rysst, M. og I.G. Klepp (2012): ‘Looking good and judging gazes: The relationship between body ideals, body satisfaction and body practices among Norwegian men and women’, Health, 4.(5), www.scirp.org/journal/health.

 

Rysst. M, & Roos, G. (2014). Kroppsidealer og kroppspress blant noen kvinner i Oslo. (Prosjektnotat nr.5/2014). Hentet
fra: http://www.sifo.no/files/file79609_prosjektnotat_5-2014_web.pdf

 

Rysst. M, & Roos, G. (2014). Retusjert reklame og kroppspress. (Oppdragsrapport nr.1/2014). Hentet
fra: http://www.sifo.no/files/file79625_oppdragsrapport_1-2014_web.pdf

 

Satinsky, S., Dennis, B., Reece, M., Sander, S. & Bardzell, S. (2013) My‘Fat Girl Complex’: a preliminary investigation of sexual health and body image in women of size, Culture, Health & Sexuality, 15 (6), 710-725, DOI:10.1080/13691058.2013.783236

Skårderud, F. (2000). Sterk/Svak. Oslo: H. Aschehoug &co. (W. Nygaard).

 

Skårderud, F. (2006). Flukten fra kroppen. Senmoderne skamfortellinger. I.P. Guldbrandsen, P. Fugelli, G.H. Stang og B. Wilmar (red). Skam i det medisinske rom. Oslo: Gyldendal Akademisk

 

Quinn-Nilas, C., Benson, L., R. Milhausen, R., C. Buchholz, A. & Goncalves, M. (2016). The relationship between body image and domains of sexual functioning among heterosexual, emerging adult woman, Sexual Medicine, 4 (3), 182-189

 

WHO. (udatert). Sexual and reproductive health. Hentet 28.desember 2016 fra
http://www.who.int/reproductivehealth/topics/sexual_health/sh_definitions/en/

 

Woertman, L. & van den Brink, F. (2012). Body Image and Female Sexual Function and Behaviour: A review. Journal of sex search, 49 (2-3) 184-211, DOI: 10.1080/00224499.2012.658586

 

 

Please reload

Featured Posts

I'm busy working on my blog posts. Watch this space!

Please reload

Recent Posts

June 13, 2018

January 8, 2018

December 30, 2017

Please reload

Archive
Please reload

Search By Tags
Please reload

Follow Us
  • Facebook Basic Square
  • Twitter Basic Square
  • Google+ Basic Square